Live / Lien: «Låvesalg»

Gnistrende samspill.

To erfarne jazzmusikere, sangeren Live Roggen og pianisten Helge Lien, har satt sammen et svært tiltalende og variert program og tilbyr «Låvesalg». På repertoaret er spenstige og dyptloddende tolkninger av DumDum Boys’ «Splitter Pine» og Jan Eggums «Nøkken ta meg» iblandet originale komposisjoner og tekster.

Roggens vokale uttrykk er nyanserikt og levende, og hun skriver tekster med brodd og glimt. Lien har signert flere sterke melodier og bruker hele flygelet med sikker sans for klang og groove. Det er et lekent, gnistrende samspill på en innspilling det er umulig ikke å bli begeistret av.

BESTE LÅT: «Ordet du aldri sang»

CARL PETTER OPSAHL

via Live / Lien: «Låvesalg» – VG Nett.

TERJE MOSNES

03.03.2011, kl. 12:00

ALBUM: Å skulle følge opp 2008s monumentale «Hello Troll» i en verden der «følge opp» impliserer «helst overgå», må ha fortont seg som en halvt absurd utfordring for Helge Lien Trio. Men her er altså «Natsukashii», trioens album nummer sju og det andre for det tyske selskapet Ozella.

Om det ikke skulle utløse den samme spontane jubelen som «Hello Troll», skyldes det helst at Helge Lien, Frode Berg og Knut Aalefjær har skjemt oss så grundig bort at vi ikke lenger lar oss overrumple.

SOM sist har pianist Lien komponert samtlige låter, og som sist har Jan Erik Kongshaug stått for opptaket (24 bit/192khz) i Rainbow Studio.

Og som sist er det en gnistrende vitaltspillende og sjeldent tett integrert trio som går inn i fortellerrollen med rikholdig klangpalett og mange tonefall.

Det starter mildt og melodivakkert med tittelsporet, japansk for hvordan et tilfeldig møte med en triviell detalj kan utløse et vell av intense minner. «Afrikapolka» beholder den lyse grunntonen, men så strammer komponist Lien grepet. Om «Natsukashii»s stemningskurve skulle framstilles grafisk, ville den gå fra lys mot mørke, og hele veien speile en melodiforankret musisering der hovedstrømmen er jazz, med klassisk og folkemusikk som merkbare tilsig.

LIENS improvisasjoner, anslag og klangbehandling er stadig forbilledlig musikerhåndverk, og det samme gjelder Bergs rike basstone, poengterte soli og varierte, men alltid støttende komp. Aalefjærs idiosynkratiske trommespill er så perfekt tilpasset hver enkelt låt at det omtrent er umulig å forestille seg Helge Lien Trio med en annen trommeslager, og slik er trioen rett og slett blitt sin egen referanse og ett av 2000-tallets aller sterkest lysende norske jazznavn.

via Sterke norske oppfølgere – kultur – Dagbladet.no.

Sterke saker

Helge Lien har allerede etablert i seg i internasjonal toppklasse. Her kommer nok en bekreftelse.

Av:
TOR HAMMERØ
PUBLISERT 08.03.11 08:35

Helge Lien Trio
Natsukashii
Ozella/MusikkLosen

Det siste tiåret har Moelvens store jazzsønn Helge Lien gitt oss en rekke prov på at kongeriket har fostra nok en pianist av meget stort kaliber. Vi har støtt på han i diverse konstellasjoner fra solopiano og oppover, men det er først og fremst med Helge Lien Trio at han har tatt steget opp og ut blant de virkelig store.

Sammen med bassist Frode Berg og trommeslager Knut Aalefjær har Lien tatt stadig nye steg. «Hello Troll», som kom for tre år siden, var på mange vis det endelige gjennombruddet sjøl om fire tidligere utgivelser på det japanske kredselskapet DIW hadde fortalt oss hva Lien hadde å fare med.

Lien, som har skrevet all musikken på «Natsukashii», er en melodisk lyriker med temperament. I dette klassiske trioformatet finnes det i denne gata en hel del referanser og jeg regner med at Lien ikke har det minste mot at legendariske trioer som Bill Evans’ og Keith Jarretts blir trukket fram. De seinere åra har også Brad Mehldau satt en ny standard for triojazz for det nye årtusenet og det er i den kategorien Helge Lien trio også beveger seg.

Til tross for at HLT anno 2011 er veldig bra og inneholder en sjelden lyrisk åre, så er det likevel et stykke fram til den grensespreninga Brad Mehldau har drevet med i det siste. Det forteller bare at Helge Lien, Frode Berg og Knut Aalefjær – tre strålende instrumentalister og et glitrende kollektiv – fortsatt har mål å streve mot og ingenting ville glede meg mer enn om de tok de siste stega også.

via HELGE LIEN TRIO – Sterke saker – Side2.

Vidsynt pianotrio. Helge Lien Trios stora genombrott Hello Troll (2008), som belönades med Spellemansprisen (norsk grammis), var cool och soundmedveten i Brad Mehldaus, Bugge Wesseltofts och EST:s anda. På nya Natsukashii är gesterna något mindre. Att vara personlig och äkta tycks viktigare än att vara hipp. Titeln är en japansk term för hur föremål, dofter och ljud kan sätta igång minnesintryck – som Prousts madeleinekaka – och det är inte bara titelspåret som känns som en resa tillbaka till en drömmande, oskuldsfull barndom.

Pianisten Liens kompositioner och improvisationer har en melodisk, transparent klarhet som för tankarna till John Taylor, Jon Balke, Jacob Karlzon och Lars Jansson. Han fastnar aldrig i det smetiga och dynamiken spänner från ömsint, nordisk sentimentalitet till Bad Plus-muskliga urladdningar. Umbigada är ett paradnummer, både rytmiskt och harmoniskt. Efter tretton år har Helge Lien, basisten Frode Berg och slagverkaren Knut Aalefjaer smält samman till en enda expressiv organism.

Emil Carlsson

via Helge Lien Trio – Natsukashii | Lira Musikmagasin.

Låvesalg og lukt av jord
LIVE/LIEN: Mestere i gnistrende duosamarbeid.
«Låvesalg»
Artist: Live/Lien
Plateselskap: Jazzland/Universal
Skrevet av Terje Mosnes

ALBUM: Sanger Live Maria Roggen og pianist Helge Lien har hver for seg prestert så mye og godt over så mange år at et duosamarbeid mellom dem utløser store forventninger. Det ferske studioalbumet «Låvesalg» innfrir langt på vei, men muligens kunne ei konsertplate ha representert dem enda bedre.

Iallfall hvis opptaket hadde formidlet den magien de to er i stand til å skape i en klubb med et lyttende publikum.

MEN det «muligens beste» skal ikke få være det godes fiende, for «Låvesalg» – tittellåta er kreditert Roggen/Lien, med Cole Porter spøkende i bakgrunnen — er god så det holder. Lien har komponert stemningsfulle melodier til dikt av André Bjerke og Hans Børli, og utvikler både dem, Ole Paus’ «Ruben bærer lyset», Kjartan Kristiansens DumDum-klassiker «Splitter Pine» og Jan Eggums «Nøkken Ta Meg» med et spill der både akkompagnatøren og solisten i ham trer fram i all sin pianistiske velde.

Slik skaper han et krevende rom for Roggen, men like hjemme i melankolske som sprudlende som bittersøte stemninger fyller hun det med en vokalformidling der tonesikkerhet, lekent kontrollert rytmikk og nyansert henvendelse er framtredende elementer.

Dertil er samarbeidet så sømløst og intuitivt som formatet krever, og da får det heller stå sin prøve at de gispende «går dette bra?»-øyeblikkene av improvisert minidrama inntil videre er forbeholdt dem som får med seg Live/Lien live.

via Låvesalg og lukt av jord – kultur – Dagbladet.no.